Velkommen til Bjørgvin Laivere!
Vi er en gruppe laivere i Bergen, som går sammen og lager vikingelaiv (og diverse annet) med historieformidling som mål. Høres dette interessant ut så send en mail til alvin.lindoe@gmail.com
 | Den Røde Soloppgang
Den røde soloppgang er navnet på vikinglaiv nr 2, som denne gangen arrangeres på Spurkeland Gard en fantastisk vikingård ute på Lindås. Etter at jarlen og kongen drepte hverandre i tvekamp, har det skjedd store omveltninger. En lokal storbonde ved navn Snorre, er blit konge, og giftet seg med volven. Kong Snorres ønske er å forene kristendom og åsatru i en og samme religion, noe hverken prestene eller volven og seidmannen er spesielt glade for. Det går rykter om at den tidligere dronningen er på vei tilbake med forsterkninger for å drive Kong Snorre vekk med makt. På toppen av det hele, er det sett skip ute på fjorden, og det viskes om at den tidligere jarlens bortkomne sønn, er kommet tilbake fra viking, og at han ønsker å hevne sin far. Det er urolige tider i vente... |
Stemningstekster, rollehistorier og "glimt" fra laiv
Giftermålet:
"Bom, bom, bom" Tromma lyder høgt nedover stien. Eg, nylig utnevnt seidmann etter at min læremester og volvens mann døde, leder prosesjonen nedover veien. Volven skal gifte seg, og storbonden hun skal gifte seg med, krever en blanding av åsatru og den såkalte trua til "kvitekrist". Men en seidmann må gjøre alt han kan for å bevara åsatru, og om han må tåla kristendom i ritualet, så får han tåla det.
Noen ungutter trener med sverd nede på sletta, men instruktørens ord blir overdøvet av slagene frå staven min mot tromma. "Bom, bom, bom"
Volven, en kvinne som, sammen med sin avdøde mann, har lært meg alle sine kunster og hemmeligheter og som aldri vil gi opp trua si, blir no dratt gråtande fram foran det provisoriske altaret, der den kristne presten leser opp orda til kvitekrist: "Pax vobiscum, salerio tangum aeris et terra iacta est..." Ordene lyder merkelige, latin kalles vist språket dei taler for kvitekrist. Eg blir kalla fram, og galer min galder i vreide.
Eg støttar meg utslitt på staven, først nå ser eg at unguttene som trente med sverd har kommet opp. Læreren deres ser ikke blid ut: "Eg forsøker å læra ynglingane stridskunst, men bråket deres ødelegger alt eg prøver å si!"
Jeg tar et skritt frem, "Eg er seidmann og leder denne seremonien, som i dette øyeblikk er bevitnet av guder. Om du ei ønsker at Odin alt nå henter ynglingene til valhall, foreslår eg at du roer deg ned og bevitner seremonien".
"KVEN VÅGAR Å RØRA MIN VOLVE?" Jarlen kommer ned, og han er kvitglødande av raseri!
"DET GJØR EG, DIN KONGE! PRØV IKKJE Å KOMME MED NOKEN INVENDINGAR" Kongen trer fram og ser jarlen rett inn i øynene. "AAARGH" jarlen styrter fram med dolken hevet til hugg, men kongen trekker sin, og der ved alteret dør dei begge.
Seremonien fortsetter, og den kristne presten treder frem "Nå som vår gamle konge er død, utropar eg herved storbonde Snorre Snorreson, gift med volve Åshild Ulvhilsdatter, som vår nye konge. Knel ned og sverg troskap til kong Snorre" Ynglingane var raske til å knela, og med over 300 krigare på hans sida måtte me alle knela og sverga troskap. Dronningen flyktet til slektningane sine, og kong Snorres regjeringstid begynte.
Fortalt av volven og seidmannens lærling
